Bible

 

2 Mosebok 33

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses: Dra nu bort herfra, både du og det folk som du har ført op fra Egyptens land, til det land jeg tilsvor Abraham, Isak og Jakob, da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det;

2 og jeg vil sende en engel foran dig og drive ut kana'anittene, amorittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.

3 Dra op til et land som flyter med melk og honning; jeg vil ikke selv dra op med dig, fordi du er et hårdnakket folk; jeg vilde ellers komme til å ødelegge dig på veien.

4 Da folket hørte denne hårde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på sig.

5 For Herren sa til Moses: Si til Israels barn: I er et hårdnakket folk; drog jeg endog bare et øieblikk op med dig, så måtte jeg ødelegge dig; men legg nu dine smykker av dig, så jeg kan vite hvad jeg skal gjøre med dig.

6 Da tok Israels barn sine smykker av og bar dem ikke mere, efterat de hadde draget fra fjellet Horeb.

7 Men Moses tok et telt og slo det op utenfor leiren et godt stykke fra; han kalte det sammenkomstens telt, og enhver som søkte Herren, gikk ut til sammenkomstens telt utenfor leiren.

8 Og hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket sig, og de stod hver i døren til sitt telt og så efter Moses, til han var kommet inn i teltet.

9 Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten sig og stod i døren til teltet, og han* talte med Moses. / {* Herren.}

10 Og alt folket så skystøtten stå i døren til teltet, og alt folket reiste sig og bøide sig hver i døren til sitt telt.

11 Og Herren talte til Moses åsyn til åsyn, likesom en mann taler med sin næste. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.

12 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til mig: Før dette folk op! Men du har ikke latt mig vite hvem du vil sende med mig, enda du selv har sagt: Jeg kjenner dig ved navn, og du har funnet nåde for mine øine.

13 Dersom jeg nu har funnet nåde for dine øine, så la mig se din vei, så jeg kan kjenne dig og finne nåde for dine øine, og kom i hu at dette folk er ditt folk!

14 Da sa han: Mitt åsyn* skal gå med, og jeg vil føre dig til hvile. / {* d.e. jeg selv.}

15 Men han sa til ham: Dersom ditt åsyn ikke går med, da la oss ikke dra op herfra!

16 Hvorav kan jeg da vite at jeg har funnet nåde for dine øine, jeg og ditt folk, medmindre du går med oss, så jeg og ditt folk blir æret fremfor alle folkeslag på jorden?

17 Da sa Herren til Moses: Også det du nu ber om, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde for mine øine, og jeg kjenner dig ved navn.

18 Men han sa: La mig da få se din herlighet!

19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn; for jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig imot, og miskunne mig over den som jeg miskunner mig over.

20 Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se mig og leve.

21 Derefter sa Herren: Se, her tett ved mig er et sted; still dig der på berget,

22 og når min herlighet går forbi, da vil jeg la dig stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over dig til jeg er gått forbi;

23 så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se mig bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.

   

Ze Swedenborgových děl

 

True Christian Religion # 370

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 853  
  

370. (ii) A link is impossible with God the Father, but it is possible with the Lord, and through Him with God the Father.

This is taught by Scripture and is to be seen by the reason. Scripture teaches that God the Father has never been seen or heard, and cannot be seen or heard either; nor likewise can anything from Him, such as He is in His being and His essence, work upon man. For the Lord says:

No one has seen God, except Him who is with the Father; He has seen the Father, John 6:46.

No one knows the Father, except the Son, and any to whom the Son has wished to reveal Him, Matthew 11:27.

You have never heard the Father's voice, nor have you seen His appearance, John 5:37.

The reason is that He is in the first principles and beginnings of everything, and so is far and away above any level attainable by the human mind. For He is in the first principles and beginnings of the whole of wisdom and the whole of love, and with these man can have no link. Therefore if He should approach a person, or a person should approach Him, he would be consumed and dissolved, like a piece of wood in the focus of a large burning glass, or rather like an image thrown into the sun itself. That is why Moses was told, when he desired to see God, that man cannot see Him and live (Exodus 33:20).

[2] It is evident from the passages just quoted that a link is possible with God the Father through the Lord. These state that it is not the Father, but the only-begotten Son, who is in the Father's bosom and has seen the Father, who has expounded and revealed what is of God and from God. Moreover, it is evident from the following:

On that day you will know that I am in my Father, and you are in me and I am in you,John 14:20.

I have given them the glory which you gave me, so that they might be one, as we are one; I in them and you in me, John 17:22-23, 26.

Jesus said, I am the way, truth and life. No one comes to the Father except through me. And then Philip wished to see the Father, but the Lord answered him, He who sees me sees the Father also, and he who knows me knows the Father also, John 14:6-7ff.

Elsewhere:

He who sees me sees Him who sent me, John 12:45.

Moreover He says that He is the door, and he who enters by Him is saved, and he who climbs up another way is a thief and a robber (John 10:1, 9). He also says that he who does not remain in Him is cast out of doors, and thrown into the fire like a withered branch (John 15:6).

[3] This is because the Lord our Saviour is Jehovah the Father himself in human form; for Jehovah came down and became man, so that He could approach men and men could approach Him, thus establishing a link, and by the link give men salvation and everlasting life. For when God became man, and so man also became God, then by adapting Himself suitably He could approach men, and be linked with them as God-man and Man-god. There are three stages which follow in sequence: adaptation, application and linking. There must be adaptation before there can be application; and there must be adaptation and application together before linking is possible. Adaptation was achieved by God by becoming man. Application by God is constant, in so far as man in turn applies himself; and as this happens, so linking takes place. These three stages follow and proceed in their proper sequence in all details, which become one and come into existence together.

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.