Bible

 

2 Mosebok 30

Studie

   

1 Så skal du gjøre et alter til å brenne røkelse på; av akasietre skal du gjøre det.

2 Det skal være en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på det skal være i ett med det.

3 Du skal klæ det med rent gull både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og du skal gjøre en gullkrans på det rundt omkring.

4 Og du skal gjøre to gullringer til det og sette dem nedenfor kransen, på begge sider av det; du skal sette to på hver side; de skal være til å stikke stenger i, så alteret kan bæres på dem.

5 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull.

6 Og du skal sette alteret foran forhenget som henger foran vidnesbyrdets ark, foran nådestolen som er ovenover vidnesbyrdet, hvor jeg vil komme sammen med dig.

7 Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det; hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den.

8 Og når han setter lampene op mellem de to aftenstunder, skal han også brenne den; det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos eders efterkommere.

9 I skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret, heller ikke brennoffer eller matoffer; og I skal ikke helle ut drikkoffer på det.

10 Én gang om året skal Aron gjøre soning for dets horn; med blodet av sonings-syndofferet skal han én gang om året gjøre soning for det, slekt efter slekt; det er høihellig for Herren.

11 Og Herren talte til Moses og sa:

12 Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme nogen ulykke over dem fordi de telles.

13 Dette skal enhver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel efter helligdommens vekt - sekelen er tyve gera - denne halve sekel er en gave til Herren.

14 Enhver som kommer med i manntallet fra tyveårsalderen og opover, skal gi denne gave til Herren.

15 Den rike skal ikke gi mere og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når I gir gaven til Herren som løsepenger for eders liv.

16 Og du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for eders liv.

17 Og Herren talte til Moses og sa:

18 Du skal gjøre et kar av kobber med fotstykke av kobber til å tvette sig i; og du skal sette det mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det.

19 Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det.

20 Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette sig med vann forat de ikke skal ; likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren.

21 De skal tvette sine hender og sine føtter forat de ikke skal ; dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt efter slekt.

22 Og Herren talte til Moses og sa:

23 Ta dig krydderier av ypperste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydder-kanel halvt så meget, to hundre og femti sekel, og av krydder-kalmus to hundre og femti sekel

24 og av kassia fem hundre sekel efter helligdommens vekt og en hin olivenolje.

25 Av det skal du lage en hellig salvings-olje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salver; en hellig salvings-olje skal det være,

26 og med den skal du salve sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark

27 og bordet med alt som dertil hører, og lysestaken med det som hører til den, og røkoffer-alteret

28 og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og karet med sitt fotstykke.

29 Og du skal hellige dem, så de blir høihellige; hver den som rører ved dem, skal være hellig.

30 Og du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene mig som prester.

31 Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvings-olje hos eder, slekt efter slekt.

32 På et annet menneskes legeme må den ikke komme, og I skal ikke lage nogen annen olje således blandet som den; hellig er den, hellig skal den være for eder.

33 Den som lager maken til denne kryddersalve, eller som bruker den på en uinnvidd, han skal utryddes av sitt folk.

34 Og Herren sa til Moses: Ta dig røkelses-krydderier, stakte og sjønegl og galban - disse tre slags krydderier - og ren virak; det skal være like meget av hvert.

35 Av det skal du gjøre røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av dem som lager salve, saltet, ren, hellig.

36 Og du skal støte noget av det smått og legge det foran vidnesbyrdet i sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med dig; høihellig skal det være for eder.

37 Og ingen annen røkelse skal I lage eder således blandet som denne; hellig for Herren skal den være dig.

38 Den som lager maken til den for å røke med, han skal utryddes av sitt folk.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 886

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

886. That 'olive' means the good that stems from charity is clear not only from the meaning of 'olive' but also from the meaning of 'oil' in the Word. Olive oil in addition to spices was used to anoint priests and kings, and it was also used in the lamps. Concerning the former, see Exodus 30:24, and the latter, Exodus 27:20. The reason olive oil was used in anointing and in lamps was that it represented everything celestial and so everything good that stems from love and charity. Oil is in fact the essential element of the tree, its soul so to speak, as the celestial or the good that stems from love and charity is the essential element or soul itself of faith. This is the origin of its representation. That 'oil' means that which is celestial or the good that stems from love and charity may be confirmed from many places in the Word, but since the olive itself is referred to here, let some that confirm the meaning solely of the olive be quoted. In Jeremiah,

Jehovah called your name, Green Olive Tree, fair with shapely fruit. Jeremiah 11:16.

The name given here applies to the Most Ancient or celestial Church, which was the basis of the Jewish Church. Consequently all the representatives of the Jewish Church had regard to celestial things, and through the latter to the Lord.

[2] In Hosea,

His branches will go out and his beauty will be like the olive, and his smell like that of Lebanon. Hosea 14:6.

This refers to the Church that is to be established. Its beauty is 'the olive', that is, the good that stems from love and charity, while 'the smell like that of Lebanon' is resulting affection for the truth of faith. 'Lebanon' stands for its cedars, which meant spiritual things, or the truths of faith.

In Zechariah,

Two olive trees beside the lampstand, one on the right of the bowl and one on the left of it. These are the two sons of pure oil, standing beside the Lord of the whole earth. Zechariah 4:3, 11, 14.

Here 'the two olive trees' stands for the celestial and the spiritual, and so for love which belongs to the celestial Church and for charity which belongs to the spiritual Church. These stand to the right and to the left of the Lord. 'The lampstand' here means the Lord, just as it used to represent Him in the Jewish Church. 'The lamps' are celestial things from which spiritual things radiate like rays of light, or light itself, from a flame. In David,

Your wife will be like a fruitful vine on the sides of your house, your sons will be like olive shoots. Psalms 128:3.

Here 'a wife like a vine' stands for the spiritual Church, and 'sons' stands for the truths of faith which are called 'olive shoots' because they stem from the goods of charity. In Isaiah,

Gleanings will be left in it, as the shaking of an olive tree, two or three berries on the top of the [highest] branch. Isaiah 17:6.

This refers to the remnants residing with a person. 'Olives' stands for celestial remnants. In Micah,

You will tread olives but not anoint yourself with oil, and tread the new wine but not drink wine. Micah 6:15.

And in Moses,

You will plant and dress vineyards but not drink wine. You will have olive trees within all your borders but not anoint yourself with oil. Deuteronomy 28:39-40.

The subject here is the abundance of doctrinal detail concerning the goods and truths of faith which they rejected because of the kind of people they were. From these quotations it becomes clear that 'a leaf' means the truth of faith and 'olive' the good that stems from charity. And similar things are meant by 'the olive leaf which the dove was carrying in its mouth', that is, a small measure of the truth of faith deriving from the good that stems from charity was now showing itself with the member of the Ancient Church.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.