Bible

 

2 Mosebok 29

Studie

   

1 Og dette er hvad du skal gjøre med dem for å hellige dem til å tjene mig som prester: Ta en ung okse og to værer som er uten lyte,

2 Og usyret brød Og usyrede kaker med olje i, og usyrede, tynne brødleiver, smurt med olje; av fint hvetemel skal du lage dem.

3 Og du skal legge dem i en kurv og bære dem frem i kurven, og lede frem oksen og de to værer.

4 Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt, og du skal tvette dem med vann.

5 Og du skal ta klærne og klæ Aron i underkjortelen og overkjortelen som hører til livkjortelen, og livkjortelen og brystduken og binde livkjortelens belte om ham

6 Og sette huen på hans hode Og feste det hellige hodesmykke på huen.

7 Og du skal ta salvings-oljen og helle ut over hans hode og salve ham.

8 Så skal du føre hans sønner frem og klæ dem i underkjortler

9 og spenne beltet om dem - både om Aron og hans sønner - og binde de høie huer på dem, og de skal ha prestedømmet som en evig rett. Så skal du fylle Arons hånd og hans sønners hånd.

10 Du skal lede oksen frem foran sammenkomstens telt, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på oksens hode.

11 Og du skal slakte oksen for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt.

12 Og du skal ta av oksens blod og stryke på alterets horn med din finger, Og resten av blodet skal du helle ut ved alterets fot.

13 Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene med fettet som er på dem, og du skal brenne det på alteret.

14 Men kjøttet av oksen og dens hud og dens skarn skal du brenne op med ild utenfor leiren - det er et syndoffer.

15 Så skal du ta den ene vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.

16 Og du skal slakte væren og ta dens blod og sprenge rundt om på alteret.

17 Men væren selv skal du dele op i sine stykker; og du skal tvette innvollene og føttene og legge dem ovenpå stykkene og hodet.

18 Og du skal brenne hele væren på alteret - det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft; det er et ildoffer for Herren.

19 Så skal du ta den andre vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.

20 Og du skal slakte væren og ta av dens blod og stryke på den høire ørelapp på Aron og hans sønner og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot, og du skal sprenge resten av blodet rundt om på alteret.

21 Og du skal ta av blodet som er på alteret, og av salvings-oljen og sprenge på Aron og på hans klær, og likeledes på hans sønner og på deres klær, så blir han hellig, han selv og hans klær, og likeledes hans sønner og deres klær.

22 Og du skal ta det feteste på væren, bade halen og fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; for dette er innvielses-væren.

23 Så skal du ta et rundt brød og en oljekake og en tynn brødleiv av kurven med de usyrede brød som står for Herrens åsyn.

24 Alt dette skal du legge i Arons hender og i hans sønners hender, og du skal svinge det for Herrens åsyn.

25 Så skal du ta det av deres hånd og brenne det på alteret sammen med brennofferet til en velbehagelig duft for Herrens åsyn; det er et ildoffer for Herren.

26 Derefter skal du ta brystet av Arons innvielses-vær og svinge det for Herrens åsyn; det skal være din del.

27 Og du skal hellige svingebrystet og løftelåret - det som svinges og det som løftes av Arons og hans sønners innvielses-vær.

28 Det skal være en rettighet for Aron og hans sønner hos Israels barn til evig tid; for det er en gave, en gave som Israels barn skal gi av sine takkoffer, en gave fra dem til Herren.

29 De hellige klær som Aron har, skal hans sønner ha efter ham; dem skal de ha på når de salves og vies til prester.

30 I syv dager skal den av hans sønner som blir prest i hans sted, bære disse klær - han som skal gå inn i sammenkomstens telt for å gjøre tjeneste i helligdommen.

31 Så skal du ta innvielses-væren og koke kjøttet på et hellig sted.

32 Og Aron og hans sønner skal ete kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til sammenkomstens telt.

33 De skal ete dette soningsoffer, det som bæres frem når de vies til prester og helliges; men en uinnvidd skal ikke ete av det; for det er hellig.

34 Men dersom det blir noget tilovers av innvielses-kjøttet eller av brødet til om morgenen, da skal du brenne op det som er tilovers; det skal ikke etes, for det er hellig.

35 Således skal du gjøre med Aron og hans sønner, i ett og alt således som jeg har befalt dig. Syv dager skal deres innvielse vare.

36 Du skal hver dag ofre en okse som syndoffer til soning, og du skal rense alteret fra synd idet du gjør soning for det, og du skal salve det for å hellige det.

37 I syv dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det, og da skal alteret være høihellig; hver den som rører ved alteret, blir hellig.

38 Dette er det du alltid skal ofre på alteret: hver dag to årsgamle lam.

39 Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder,

40 og til det første lam tiendedelen av en efa* fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven, og til drikkoffer fjerdedelen av en hin vin. / {* en efa var et mål for tørre varer, likesom en hin for flytende.}

41 Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.

42 Dette skal være et stadig brennoffer hos eders efterkommere, og det skal bæres frem for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med eder for å tale til eder.

43 Der vil jeg komme sammen med Israels barn, og det skal helliges ved min herlighet.

44 Og jeg vil hellige sammenkomstens telt og alteret; og Aron og hans sønner vil jeg hellige til å tjene mig som prester.

45 Og jeg vil bo midt iblandt Israels barn, og jeg vil være deres Gud.

46 Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egyptens land for å bo midt iblandt dem. Jeg er Herren deres Gud.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2187

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2187. 'And they ate' means communication in this manner. This becomes clear from the meaning of 'eating' as being communicated, and also being joined together, as is also evident from the Word. The injunction that Aaron, and his sons the Levites, and also the people were to eat the consecrated elements of the sacrifices in a holy place meant nothing other than the communication, conjunction, and making one's own, as stated above in 2177, at the point where Leviticus 6:16-17, is referred to. For it was celestial and spiritual food that was meant by the consecrated elements, and thus making that food their own by eating those elements. These consecrated elements were those parts of the sacrifices which were not burned on the altar but were eaten either by the priests or by the people who brought the offering, as becomes clear from very many places where the sacrifices are the subject. The consecrated elements that were to be eaten by the priests are referred to in Exodus 29:32-33; Leviticus 6:16, 26; 7:6, 15-16, 18; 8:31; 10:12-13; Numbers 18:9-11; and those to be eaten by the people, in Leviticus 19:5-6; Deuteronomy 12:27; 27:7; and elsewhere. And that those who were unclean were not to eat of them is referred to in Leviticus 7:19-21; 22:4-7. These ritual feasts took place in a holy place near the altar, either at the gate or in the court outside the tent. And they meant nothing else than the communication, conjunction, and making of celestial goods one's own, for those feasts represented celestial food. For what celestial food is, see 56-58, 680, 681, 1480, 1695. And all those consecrated elements were called 'bread', for the meaning of which see above in 2165. Something similar was represented by Aaron and his sons eating the loaves of the presence, or the shewbread, in a holy place, Leviticus 24:9.

[2] The reason for the law given to the Nazirite that during the days of his Naziriteship he was forbidden to eat anything that is produced from the grape - from which wine is made - from pips even to skin, Numbers 6:4, is that the Nazirite represented the celestial man, and the celestial man is such as is not willing even to mention spiritual things, see Volume One, in 202, 337, 880 (end), 1647. And because 'wine' and 'the grape', and also whatever came from the grape, meant that which is spiritual, the Nazirite was therefore forbidden to eat of them, that is, to have any communication with spiritual things, to join himself to them, or to make them his own.

[3] Something similar is meant by 'eating' in Isaiah,

Everyone who thirsts, come to the waters, and he who has no money, come, buy, and eat! Come, buy wine and milk without money and without price. Why do you spend money on that which is not bread, and your labour on that which does not satisfy? Hearken diligently to Me and eat what is good, and your soul will delight itself in fatness. Isaiah 55:1-2.

And also what is said in John,

To him who conquers I will grant to eat from the tree of life which is in the middle of the Paradise of God. Revelation 2:7.

'The tree of life' is the celestial itself, and in the highest sense it is the Lord Himself since He is the source of everything celestial, that is, of all love and charity. Thus 'eating from the tree of life' is the same as feeding on the Lord; and 'feeding on the Lord' is being endowed with love and charity, thus with those things that belong to heavenly life, as the Lord Himself declares in John,

I am the living bread which came down from heaven; if anyone eats of this bread he will live for ever. He who feeds on Me will live through Me. John 6:51, 57. But they said, This is a hard saying. Jesus said however, The words that I speak to you, they are spirit and they are life. John 6:60, 63.

From this it is evident what is meant by 'eating' in the Holy Supper, Matthew 26:26-28; Mark 14:22-23; Luke 22:19-20 - having communication, being joined together, and making one's own.

[4] From this it is also plain what is meant by the Lord's statement that

Many will come from the east and from the west and will recline with Abraham, Isaac, and Jacob. Matthew 8:11.

The Lord did not mean that they were going to feast with these three in the kingdom of God but that they were to enjoy the celestial goods meant by Abraham, Isaac, and Jacob. That is to say, they were to enjoy the inmost celestial goods of love, meant by -Abraham'; also a lower type of goods, which are intermediate, as those are which belong to the rational, meant by 'Isaac'; and a still lower type of goods which are celestial-natural, such as occur in the first heaven, meant by 'Jacob'. These are the things which constitute the internal sense of these words. That such things are meant by Abraham, Isaac, and Jacob, see 1893, and wherever else they are the subject. For whether one speaks of enjoying those celestial things, or whether one speaks of enjoying the Lord, whom they represent, it amounts to the same since the Lord is the source of all those things, and the Lord is their All in all.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.