Bible

 

2 Mosebok 29

Studie

   

1 Og dette er hvad du skal gjøre med dem for å hellige dem til å tjene mig som prester: Ta en ung okse og to værer som er uten lyte,

2 Og usyret brød Og usyrede kaker med olje i, og usyrede, tynne brødleiver, smurt med olje; av fint hvetemel skal du lage dem.

3 Og du skal legge dem i en kurv og bære dem frem i kurven, og lede frem oksen og de to værer.

4 Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt, og du skal tvette dem med vann.

5 Og du skal ta klærne og klæ Aron i underkjortelen og overkjortelen som hører til livkjortelen, og livkjortelen og brystduken og binde livkjortelens belte om ham

6 Og sette huen på hans hode Og feste det hellige hodesmykke på huen.

7 Og du skal ta salvings-oljen og helle ut over hans hode og salve ham.

8 Så skal du føre hans sønner frem og klæ dem i underkjortler

9 og spenne beltet om dem - både om Aron og hans sønner - og binde de høie huer på dem, og de skal ha prestedømmet som en evig rett. Så skal du fylle Arons hånd og hans sønners hånd.

10 Du skal lede oksen frem foran sammenkomstens telt, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på oksens hode.

11 Og du skal slakte oksen for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt.

12 Og du skal ta av oksens blod og stryke på alterets horn med din finger, Og resten av blodet skal du helle ut ved alterets fot.

13 Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene med fettet som er på dem, og du skal brenne det på alteret.

14 Men kjøttet av oksen og dens hud og dens skarn skal du brenne op med ild utenfor leiren - det er et syndoffer.

15 Så skal du ta den ene vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.

16 Og du skal slakte væren og ta dens blod og sprenge rundt om på alteret.

17 Men væren selv skal du dele op i sine stykker; og du skal tvette innvollene og føttene og legge dem ovenpå stykkene og hodet.

18 Og du skal brenne hele væren på alteret - det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft; det er et ildoffer for Herren.

19 Så skal du ta den andre vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.

20 Og du skal slakte væren og ta av dens blod og stryke på den høire ørelapp på Aron og hans sønner og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot, og du skal sprenge resten av blodet rundt om på alteret.

21 Og du skal ta av blodet som er på alteret, og av salvings-oljen og sprenge på Aron og på hans klær, og likeledes på hans sønner og på deres klær, så blir han hellig, han selv og hans klær, og likeledes hans sønner og deres klær.

22 Og du skal ta det feteste på væren, bade halen og fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; for dette er innvielses-væren.

23 Så skal du ta et rundt brød og en oljekake og en tynn brødleiv av kurven med de usyrede brød som står for Herrens åsyn.

24 Alt dette skal du legge i Arons hender og i hans sønners hender, og du skal svinge det for Herrens åsyn.

25 Så skal du ta det av deres hånd og brenne det på alteret sammen med brennofferet til en velbehagelig duft for Herrens åsyn; det er et ildoffer for Herren.

26 Derefter skal du ta brystet av Arons innvielses-vær og svinge det for Herrens åsyn; det skal være din del.

27 Og du skal hellige svingebrystet og løftelåret - det som svinges og det som løftes av Arons og hans sønners innvielses-vær.

28 Det skal være en rettighet for Aron og hans sønner hos Israels barn til evig tid; for det er en gave, en gave som Israels barn skal gi av sine takkoffer, en gave fra dem til Herren.

29 De hellige klær som Aron har, skal hans sønner ha efter ham; dem skal de ha på når de salves og vies til prester.

30 I syv dager skal den av hans sønner som blir prest i hans sted, bære disse klær - han som skal gå inn i sammenkomstens telt for å gjøre tjeneste i helligdommen.

31 Så skal du ta innvielses-væren og koke kjøttet på et hellig sted.

32 Og Aron og hans sønner skal ete kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til sammenkomstens telt.

33 De skal ete dette soningsoffer, det som bæres frem når de vies til prester og helliges; men en uinnvidd skal ikke ete av det; for det er hellig.

34 Men dersom det blir noget tilovers av innvielses-kjøttet eller av brødet til om morgenen, da skal du brenne op det som er tilovers; det skal ikke etes, for det er hellig.

35 Således skal du gjøre med Aron og hans sønner, i ett og alt således som jeg har befalt dig. Syv dager skal deres innvielse vare.

36 Du skal hver dag ofre en okse som syndoffer til soning, og du skal rense alteret fra synd idet du gjør soning for det, og du skal salve det for å hellige det.

37 I syv dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det, og da skal alteret være høihellig; hver den som rører ved alteret, blir hellig.

38 Dette er det du alltid skal ofre på alteret: hver dag to årsgamle lam.

39 Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder,

40 og til det første lam tiendedelen av en efa* fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven, og til drikkoffer fjerdedelen av en hin vin. / {* en efa var et mål for tørre varer, likesom en hin for flytende.}

41 Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.

42 Dette skal være et stadig brennoffer hos eders efterkommere, og det skal bæres frem for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med eder for å tale til eder.

43 Der vil jeg komme sammen med Israels barn, og det skal helliges ved min herlighet.

44 Og jeg vil hellige sammenkomstens telt og alteret; og Aron og hans sønner vil jeg hellige til å tjene mig som prester.

45 Og jeg vil bo midt iblandt Israels barn, og jeg vil være deres Gud.

46 Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egyptens land for å bo midt iblandt dem. Jeg er Herren deres Gud.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 79

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

79. And He laid His right hand upon me, signifies life from Him. This is evident from the signification of "right hand," as being, in reference to the Lord, life from Him (See above, n. 72). It signifies life from Him, because it immediately follows the words, "I fell at His feet as dead;" and moreover, "to touch with the hand" signifies to communicate and transfer to another what pertains to oneself, and also to receive from another. To communicate and transfer to another what pertains to oneself, in reference to the Lord, as here, is to communicate and transfer life such as those have who are in a state of illumination and who see and hear such things as are in heaven. This also took place with John, for he was in such illumination when he saw and heard the things that are described in Revelation "To touch with the hand" is to communicate and transfer to another, because the whole power of man is transferred from the body into the hands; consequently what the mind wills that the body should do, that the arms and hands do (from this it is that by "arms" and "hands" in the Word is signified power, see Arcana Coelestia 878, 3091, 4931-4937, 6947, 7673, 10019).

But this power is natural power, and communication thereby is an exertion of the bodily forces; but spiritual power is to will the good of another, and to will to convey to another as far as possible what is with oneself. This power is what "hand" in the spiritual sense signifies, and its communication and transference are signified by "touching with the hand."

From this it can be seen what is signified by this, that the Lord, who is here called the "Son of man," laid His right hand upon John, when John lay as dead, namely, that He communicated and transferred to him life from Himself (See above). "To touch," and "to touch with the hand," has a similar signification in many passages in the Word, as in the following. In Daniel:

The Lord, who there appeared to him as a man clothed in linen, whose appearance was as the appearance of lightning, and His eyes as torches of fire, and His feet as the brightness of polished brass, touched him; and restored him to his standing; and lifted him upon his knees; and touched his lips, and opened his mouth; and still again touched him, and strengthened him (Daniel 10:4-21).

In Jeremiah:

Jehovah put forth His hand, and touched my mouth, and said, I put My words into thy mouth (Jeremiah 1:9).

And in Matthew:

Jesus stretching forth His hand to the leper, touched him, saying, I will; be thou made clean. And straightway his leprosy was cleansed (Matthew 8:3).

In the same:

Jesus saw Peter's wife's mother sick of a fever, and he touched her hand, and the fever left her (Matthew 8:14-15).

In the same:

Jesus touched the eyes of the two blind men, and their eyes were opened (Matthew 9:29-30).

In the same:

When Peter was yet speaking, behold a bright cloud overshadowed the disciples, and behold, a voice out of the cloud, saying, This is My beloved Son, in whom I am well pleased; hear ye Him. And when the disciples heard these things they fell on their face, and were sore afraid. Then came Jesus and touched them, and said, Arise, be not afraid (Matthew 17:5-8).

In Luke:

Jesus came and touched the bier of the dead, and said, Young man, I say unto thee, Arise. Then he that was dead sat up, and began to speak (Luke 7:14-15).

In the same:

Jesus touched the ear of the deaf one, 1 and healed him (Luke 22:51).

In Mark:

And they brought [to Jesus] little children, that He should touch them; and He took them in His arms, put His hands upon them, and blessed them (Mark 10:13, 16).

In the same:

They brought unto Jesus those that were ill, that they might touch if it were but the border of His garment; and as many as touched were made whole (Mark 6:56; Matthew 14:35, 36).

In Luke:

A woman suffering from an issue of blood touched the border of His garment; and immediately the issue of her blood stanched. Jesus said, Who is it that touched Me? Some one did touch Me; I knew that power went forth from Me (Luke 8:43-46).

Because "touching" and "laying on of hands" signify communicating and transferring to another what pertains to oneself, therefore it has been customary in the churches from ancient times to lay hands upon the head of those who are inaugurated and blessed:

This Moses also was commanded to do to Joshua (Numbers 27:18-23; Deuteronomy 34:9).

As all things among the sons of Israel were representative and significative of spiritual things, so also was touch; wherefore those who touched what was holy were sanctified, and those who touched what was unclean were polluted; for "touch" signified communication and transference to another, and reception from another, as can be seen from the following passages in Moses:

Whosoever shall touch the tent of meeting; the ark of the Testimony; the table, and all the vessels thereof; the lampstand and the vessels thereof; the altar of incense; the altar of burnt-offering, and all the vessels thereof, and the laver and the base thereof, shall be holy (Exodus 30:26-29).

Whatsoever toucheth the altar shall be holy (Exodus 29:37).

Everything that toucheth the remainder of the meal-offering, and the remainder of the flesh from the sacrifice, shall be holy (Leviticus 6:18, 27).

Whosoever toucheth the dead, and purifieth not himself, defileth the tabernacle of Jehovah; and that soul shall be cut off from Israel. And whosoever in the open field toucheth one that is slain with a sword, or the bone of a man, or a grave, shall be unclean seven days. He that toucheth the waters of separation shall be unclean until even. And whatsoever the unclean person toucheth shall become unclean, and the soul that toucheth it shall be unclean until even (Numbers 19:11, 13, 16, 21-22).

He that toucheth unclean beasts and unclean reptiles shall be unclean. Everything upon which they shall fall shall be unclean, whether it be a vessel of wood, raiment, water, an earthen vessel, food, drink, an oven, (but not a fountain, pit, or receptacle of water) shall be unclean (Leviticus 11:31-36, besides other places, as Leviticus 5:2, 3; 7:21; 11:37, 38; 15 to the end; Leviticus 17:4; 22:4; Numbers 16:26; Isaiah 52:11; Lamentations 4:14, 15; Hosea 4:2, 3; Haggai 2:12, 13, 14).

Poznámky pod čarou:

1. In the Greek we have "servant"; but Arcana Coelestia 10130 also has "deaf one."

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.