Bible

 

2 Mosebok 28

Studie

   

1 Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner.

2 Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd.

3 Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest.

4 Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest.

5 De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn,

6 og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning.

7 Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med.

8 Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.

9 Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navneneIsraels barn,

10 seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen.

11 Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navneneIsraels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull.

12 Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.

13 Så skal du gjøre flettverk av gull

14 og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene.

15 Så skal du gjøre en doms-brystduk* i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den. / {* se 2MO 28, 30.}

16 Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred.

17 Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad.

18 I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant,

19 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,

20 og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull.

21 Stenene skal være tolv i tallet, efter navneneIsraels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet.

22 Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer.

23 Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den.

24 Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.

25 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk* og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. / {* 2MO 28, 11. 13. 14.}

26 Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.

27 Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.

28 Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen.

29 Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navneneIsraels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn.

30 I doms-brystduken skal du legge urim og tummim*; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. / {* Ved urim og tummim (lys og fullkommenhet) åpenbarte Herren ypperstepresten og ved ham folket sin vilje og gav oplysning i tvilsomme tilfelle.}

31 Overkjortelen* som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull. / {* En kjortel til å bære over underkjortelen, men under livkjortelen.}

32 Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne.

33 Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring,

34 først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil.

35 Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal .

36 Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.

37 Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte.

38 Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn.

39 Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid.

40 Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd.

41 Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender* og hellige dem, så de kan tjene mig som prester. / {* d.e. innvie dem ved å overgi visse offerstykker i deres hender, se 2MO 29, 22 fg.}

42 Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.

43 Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og . Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9938

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9938. Which the sons of Israel shall sanctify in respect to all the gifts of their holy things. That this signifies acts of worship representative of removal from sins, is evident from the signification of “gifts” or “offerings,” which among the Israelitish and Jewish nation were chiefly burnt-offerings, sacrifices, and meat-offerings, as being the interior things of worship, for these were what they represented. The interior things of worship are those which are of love and faith, and from this forgivenesses of sins, that is, removals from them, because sins are removed through faith and love from the Lord. For insofar as the good of love and of faith enters, or what is the same thing, so far as heaven enters, so far sins are removed, that is, so far hell is removed, both that which is within man, and that which is without him. From this it is evident what is meant by “the gifts which they sanctified,” that is, offered. The gifts were called “holy,” and presenting or offering them was called “sanctifying” them, because they represented holy things; for they were offered for expiations, thus for removals from sins, which are effected through faith and love to the Lord from the Lord.

[2] They were called “gifts and offerings made to Jehovah,” although Jehovah, that is, the Lord, does not accept any gifts or offerings, but gives to everyone freely. Nevertheless He wills that these things should come from man as from himself, provided he acknowledges that they are not from himself, but from the Lord. For the Lord imparts the affection of doing good from love, and the affection of speaking truth from faith; but the affection itself flows in from the Lord, and it appears as if it were in the man, thus from the man; for whatever a man does from the affection which is of love, he does from his life, because love is the life of everyone. From this it is evident that what are called “gifts and offerings made to the Lord” by man are in their essence gifts and offerings made to man by the Lord; and their being called “gifts and offerings” is from the appearance. All who are wise in heart see this appearance; but not so the simple; and yet the gifts and offerings of the latter are grateful, insofar as they are offered from ignorance in which is innocence. Innocence is the good of love to God, and dwells in ignorance, especially with the wise in heart; for they who are wise in heart know and perceive that there is nothing of wisdom in themselves from themselves; but that everything of wisdom is from the Lord, that is, everything of the good of love, and everything of the truth of faith; thus that even with the wise innocence dwells in ignorance. From this it is evident that the acknowledgment of this fact, and especially the perception of it, is the innocence of wisdom.

[3] The gifts that were offered in the Jewish Church, and which were chiefly burnt-offerings, sacrifices, and meat-offerings, were also called “expiations from sins,” because they were offered for the sake of the forgivenesses of them, that is, removals from them. Those who belonged to that church also believed that their sins were accordingly forgiven; nay, that they were entirely taken away; for it is said that after they had offered these things they would be “forgiven” (see Leviticus 4:26, 31, 35; 5:6, 10, 1 5:13, 16, 18; 9:7, 15, 15:15, 30 (Leviticus 9:18)). But they did not know that these offerings represented interior things, thus such things as are done by man from the love and faith that are from the Lord; and that these are the things which expiate, that is, remove sins, and that after they have been removed they appear as if they were quite removed or taken away, as has been shown above in this and in the preceding articles. For that nation was in representative worship, thus in external worship without internal, by means of which there was at that time a conjunction of heaven with man. (See the places cited in n. 9320, 9380)

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.