Bible

 

2 Mosebok 28

Studie

   

1 Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner.

2 Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd.

3 Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest.

4 Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest.

5 De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn,

6 og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning.

7 Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med.

8 Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.

9 Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navneneIsraels barn,

10 seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen.

11 Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navneneIsraels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull.

12 Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.

13 Så skal du gjøre flettverk av gull

14 og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene.

15 Så skal du gjøre en doms-brystduk* i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den. / {* se 2MO 28, 30.}

16 Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred.

17 Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad.

18 I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant,

19 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,

20 og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull.

21 Stenene skal være tolv i tallet, efter navneneIsraels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet.

22 Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer.

23 Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den.

24 Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.

25 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk* og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. / {* 2MO 28, 11. 13. 14.}

26 Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.

27 Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.

28 Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen.

29 Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navneneIsraels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn.

30 I doms-brystduken skal du legge urim og tummim*; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. / {* Ved urim og tummim (lys og fullkommenhet) åpenbarte Herren ypperstepresten og ved ham folket sin vilje og gav oplysning i tvilsomme tilfelle.}

31 Overkjortelen* som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull. / {* En kjortel til å bære over underkjortelen, men under livkjortelen.}

32 Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne.

33 Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring,

34 først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil.

35 Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal .

36 Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.

37 Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte.

38 Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn.

39 Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid.

40 Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd.

41 Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender* og hellige dem, så de kan tjene mig som prester. / {* d.e. innvie dem ved å overgi visse offerstykker i deres hender, se 2MO 29, 22 fg.}

42 Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.

43 Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og . Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9836

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9836. It shall have two shoulders joined at the two extremities thereof; and it shall be joined together. That this signifies the preservation, by a complete unition, of good and truth on all sides and forever, with all exertion and power, is evident from the signification of “the shoulders,” as being all force and power (see n. 1085, 4931-4937); but by “putting on the shoulders,” and by “carrying” upon them (as is said in what follows of the two onyx stones on which were graven the names of the sons of Israel), is meant the preservation of good and truth forever (for by “the names of the sons of Israel” are signified all goods and truths in the complex, on which subject see below); from the signification of “being joined together,” and “being conjoined,” as being a complete unition; and from the signification of “the two extremities,” that is, at the right and at the left, as being on all sides (n. 8613).

[2] The case herein is this. By the ephod (as shown above) was represented the external of the Lord’s spiritual kingdom, and therefore by its shoulder pieces, on which were placed the two onyx stones with the names of the sons of Israel, was represented the perpetual preservation of good and truth; and by the joining together of the ephod on the shoulders, and also before the breast and behind the back, there was represented a complete unition. From this it can be seen what is signified by what is said below about the shoulderpieces and the engravings upon them; namely, the preservation of good and truth forever with all exertion and power; thus the preservation of the heavens. These stones with the names of the sons of Israel were placed on the shoulderpieces of the ephod, by which was represented the external of the spiritual kingdom, for the reason that all preservation depends on the state of the ultimates, for all the interior things cease there, and form a plane there in which they may subsist. Ultimates are like the soles and the feet, on which the whole body stands, and are also like the hands and the arms, by means of which the body exerts its powers, and into which the body transfers its forces. It is also from this that the hands and the arms, as well as the soles and the feet, correspond to the ultimates of heaven. That power and strength reside in ultimates was represented in the Ancient Church by the hair with the Nazirites, in which resided their strength, as is plain from Samson (Judges 14-16), and also their sanctity (n. 3301). (That the hair, which with them was the Naziriteship, corresponds to the ultimates of good and truth, or to good and truth in ultimates, see n. 3301, 5247, 6437)

[3] That power resides in ultimates, and also the conservation of the interiors in their state, can be understood by those who know how the case is in nature with things successive and thence simultaneous; namely, that successive things at last form in ultimates what is simultaneous, in which these successive things are in a like order side by side. Wherefore simultaneous things, which are ultimate, serve successive things, which are prior, as corresponding supports on which they may lean, and thus by means of which they may be preserved.

[4] That “shoulders” signify all force and power in resisting, in breaking, and in acting, is evident in Ezekiel:

Ye push with side and with shoulder, and thrust all the feeble sheep with your horns, till ye have scattered them abroad (Ezekiel 34:21).

Egypt is a staff of reed to the house of Israel. When they took hold of thee by the hand, thou didst break, and didst pierce through all their shoulder (Ezekiel 29:6-7);

“to pierce through all the shoulder” denotes to deprive of all power to comprehend truths; “Egypt” denotes the perverted memory-knowledge which deprives.

[5] In Zechariah:

They refused to hearken, and turned a stubborn shoulder (Zech. 7:11);

“to turn a stubborn shoulder” denotes to resist.

In David:

They thought a wicked device, they did not prevail, for thou shalt offer to them the shoulder (Psalms 21:11-12);

“to offer to them the shoulder” also denotes to resist; thus it denotes power. That “the shoulder” denotes power, is plain from the representatives in the other life, where they who resist seem to oppose the shoulder.

[6] That “to put upon the shoulders and carry” denotes to preserve in a state of good and truth forever with all exertion and power, is evident in Isaiah:

The nations shall bring thy sons in their bosom, and they shall carry thy daughters upon the shoulder (Isaiah 49:22).

The subject here treated of is the New Church; by “the sons” are signified truths, and by “the daughters,” goods; “to carry upon the shoulder” denotes to preserve them. The preservation of good in its state was also represented by the sons of Israel, when they went forth out of Egypt, carrying the dough on the shoulder (Exodus 12:34); and by the sons of Kohath carrying the works of what is holy upon the shoulder (Numbers 7:9).

From this it is that the Lord, who spoke by correspondences, said of the lost sheep when it was found, that “he laid it on his shoulder rejoicing” (Luke 15:5); “the sheep that was lost and was found” denotes the good with the man who repents.

[7] As this was signified by “carrying on the shoulder,” therefore also it is said of the gold and silver which they love and preserve, that “they carry them on their shoulder” (Isaiah 46:7). (That “to carry” denotes also to hold together in its state, see n. 9500.) From all this it is evident what was signified by the names of the sons of Israel engraved on two onyx stones being placed upon the shoulder pieces of the ephod, and by its being said that Aaron should bear or carry them upon his two shoulders for a remembrance (verse 12). That “carrying upon the shoulder,” when said of subjection, signifies servitude, may be seen in Genesis 49:15; Psalms 81:6; Isaiah 9:4; 10:27; Matthew 23:4; Zeph. 3:9; but that when said of command, it signifies supreme power, Isaiah 9:6; 22:22.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.