Bible

 

2 Mosebok 25

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig.

3 Og dette er den gave I skal ta imot av dem: gull og sølv og kobber

4 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår

5 og rødfarvede værskinn og takasskinn* og akasietre, / {* takas, rimeligvis en slags delfin.}

6 olje til lysestaken, krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse,

7 onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.

8 Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem.

9 Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig.

10 De skal gjøre en ark av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi.

11 Den skal du klæ med rent gull, både innvendig og utvendig skal du klæ den med gull; og du skal gjøre en gullkrans på den rundt omkring.

12 Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre.

13 Så skal du gjøre stenger av akasietre og klæ dem med gull.

14 Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem.

15 Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem.

16 Og i arken skal du legge vidnesbyrdet* som jeg vil gi dig. / {* se 2MO 16, 34.}

17 Så skal du gjøre en nådestol* av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred. / {* lokket på arken, som Herren tronet over, og som på den store forsoningsfest blev oversprengt med sonofferets blod.}

18 Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen.

19 Den ene kjerub skal du sette ved den ene ende og den andre kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen skal I gjøre kjerubene, én på hver ende av den.

20 Kjerubene skal holde vingene utbredt og opløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal Kjerubene vende sitt ansikt.

21 Så skal du sette nådestolen ovenpå arken, og i arken skal du legge vidnesbyrdet, som jeg vil gi dig.

22 Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn.

23 Så skal du gjøre et bord av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit.

24 Du skal klæ det med rent gull og gjøre en gullkrans på det rundt omkring.

25 Og du skal gjøre en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen skal du gjøre en gullkrans.

26 Så skal du gjøre fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føtter.

27 Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så bordet kan bæres.

28 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull, og bordet skal bæres på dem.

29 Så skal du gjøre fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begerne som det skal ofres drikkoffer med; av rent gull skal du gjøre dem.

30 Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.

31 Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den.

32 Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre.

33 Det skal være tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således skal det være på alle de seks armer som går ut fra lysestaken.

34 På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster,

35 én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som går ut fra lysestaken.

36 Både knoppene og armene skal være i ett med den; alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull.

37 Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken; og lampene skal settes således op at lyset faller rett frem for den.

38 Lysesaksene og brikkene som hører til, skal være av rent gull.

39 En talent* rent gull skal I bruke til lysestaken og alle disse redskaper. / {* omkr. 50 kilogram.}

40 Se nu til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet!

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 1947

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

1947. 'Because Jehovah has hearkened to your affliction' means since it was submitting itself. This is clear from what has been stated above in 1937 about 'humiliating oneself and flinging oneself down' as meaning submitting oneself beneath the controlling power of the internal man, which submission was discussed there and was shown to consist in self-compulsion. It was also shown that in self-compulsion there is freedom, that is, what is willing and spontaneous, and that this distinguishes self-compulsion from being compelled. It was also shown that without this freedom, or willingness and spontaneity, a person cannot possibly be reformed and receive any heavenly proprium; also that though the contrary seems to be the case, there is more freedom in times of temptation than there is outside of them. Indeed at such times freedom increases as assaults are made by evils and falsities and it is consolidated by the Lord in order that a heavenly proprium may be given to the person. For that reason also the Lord is closer in times of temptation. It was shown as well that the Lord in no way compels anybody. No one who is compelled to think that which is true and to do that which is good is reformed, but instead thinks all the more what is false and wills all the more what is evil. This is so with all compulsion, as may also become clear from all the experience and lessons of life, which when learned prove two things - first, that human consciences will not allow themselves to be coerced, and second, that we strive after the forbidden.

[2] Furthermore everyone who is not free desires to become so, for this is his life. From this it is evident that nothing is in any way pleasing to the Lord that is not done in freedom, that is, spontaneously or willingly. For when anyone worships the Lord under circumstances in which he is not free he worships Him with nothing of himself. In his case that which moves the external is the external, that is, it is moved under compulsion - the internal being non-existent, or else incompatible, and even contradictory. When a person is being regenerated he compels himself from the freedom the Lord imparts to him, and humbles, and indeed afflicts, his rational, so that it may submit itself, and in consequence he receives a heavenly proprium. This proprium is then gradually perfected by the Lord and it becomes more and more free, so that as a result it becomes the affection for good and for truth deriving from that good, and possesses delight. And in that affection and delight there is happiness such as the angels experience. This freedom is what the Lord Himself is referring to in John.

The truth makes you free. If the Son makes you free, you are truly free. John 8:32, 36. 1

[3] What this freedom is, is totally unknown to those who do not have conscience, for they identify freedom with feelings of being at liberty and without restraint to think and utter what is false, and to will and do what is evil, and not to control and humble, still less to afflict, those feelings. Yet this is the complete reverse of freedom, as the Lord again teaches in the same place,

Everyone who commits sin is a slave of sin. John 8:34.

People acquire this slave-like freedom from the hellish spirits who reside with them and who inject it into them. When the life of those hellish spirits takes possession of them so do the loves and desires of those same spirits; for an unclean and utterly disgusting delight blows upon them, and being carried away so to speak in a stream they imagine themselves to be in freedom; but it is hellish freedom. The difference between this hellish freedom and heavenly freedom is that the former spells death and drags them down into hell, while the latter, that is, heavenly freedom, promises life and lifts them up to heaven.

[4] That all true internal worship springs from freedom, not from compulsion, and that unless it springs from freedom it is not internal worship, is clear from the Word, from the sacrifices - free-will, votive, and peace or eucharistic - which were called offerings and oblations, mentioned in Numbers 15:3 and following verses; Deuteronomy 12:6; 16:10-11; 23:23; and elsewhere. In David,

With a free-will offering I will sacrifice to You; I will confess Your name, O Jehovah, for it is good. Psalms 54:6.

From the thruma, 2 or the collection which the people were to contribute towards the Tabernacle and sacred vestments, referred to in Moses,

Speak to the children of Israel and let them receive for Me a collection; from every man whose heart makes him willing you shall receive My collection. Exodus 25:2.

And elsewhere in Moses,

Everyone who is willing in heart shall bring it, Jehovah's collection. Exodus 35:5.

[5] The humbling of the rational man, or affliction of it - as stated, from freedom - was also represented by the affliction souls underwent during festivals, referred to in Moses,

It shall be a statute to you for ever: in the seventh month, on the tenth day of the month, you shall afflict your souls. Leviticus 16:29.

And elsewhere in Moses,

On the tenth day of the seventh month is the day of atonement; it shall be a holy convocation for you, and you shall afflict your souls. Every soul who does not afflict himself on that very day shall be cut off from his peoples. Leviticus 23:27, 29.

It is for this reason that unleavened bread in which no fermentation has taken place is called the bread of affliction in Deuteronomy 16:2-3. Affliction is referred to in David in the following way,

O Jehovah, who will sojourn in Your tent? Who will dwell on Your holy mountain? He who walks blameless and performs righteousness, who swears to the affliction of himself and changes not. Psalms 15:1-2, 4.

[6] That 'affliction' is the taming and subduing of evils and falsities rising up from the external man into the rational man may become clear from what has been stated. Thus it is not any reduction of oneself to poverty and misery - not a renunciation of bodily enjoyments - that is meant by affliction. No taming and subduing of evil can result from doing that; indeed it may give rise to an additional evil, namely the desire to receive merit for such a renunciation; and what is more, man's freedom suffers, in which alone, as its ground, the good and truth of faith is able to be sown. Affliction also means temptation; see what has been said already in 1846.

Poznámky pod čarou:

1. In 9096, where this verse is quoted, the verbs are future tense, as in the Greek.

2. A Hebrew word meaning an offering

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.