Bible

 

2 Mosebok 21

Studie

   

1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.

3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.

4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.

5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,

6 da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.}

7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.

8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.

9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.

10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.

11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.

12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.

13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.

14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal .

15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.

17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -

19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.

20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.

21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.

22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.

23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,

24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,

25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.

26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.

27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.

28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.

29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.

30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.

31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.

32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.

33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,

34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.

35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.

36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 8223

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

8223. 'And let the waters return onto the Egyptians' means that the falsities arising from evil would flow back onto and surround those steeped in falsities arising from evil. This is clear from the meaning of 'the waters' as falsities, dealt with in 6346, 7307, 8137, 8138, so that 'let the waters return' means falsity flowing back or recoiling on them, at this point surrounding them too, since they were surrounded by the waters of the Sea Suph, which are the falsities arising from evil of those belonging to the Church who have championed faith separated from charity and led a life of evil; and from the meaning of 'the Egyptians' as those steeped in falsities arising from evil, dealt with very often. For what this implies when it is said that the falsities would flow back or recoil on those whose aim was to pour them out onto those governed by truth and good, who are represented by 'the children of Israel', see above in 8214. There it is shown that the evil which they aim in the direction of others recoils on themselves, and that this has its origin in the following law of God's order, You are not to do to another anything except that which you wish others to do to you. Matthew 7:12. This law, which is unchanging and everlasting in the spiritual world, is the source of the laws of retaliation that were laid down in the representative Church, that is to say, the following laws in Moses,

If harm should come about you shall give soul for soul, eye for eye, tooth for tooth, hand for hand, foot for foot, burning for burning, wound for wound, blow for blow. Exodus 21:23-24,

In the same author,

If a man disfigures his neighbour, it shall be done to him as he has done - fracture for fracture, eye for eye, tooth for tooth. As he has disfigured the person, so it shall be done to him. Leviticus 24:19-20.

In the same author,

If a lying witness replies with a lie against his brother, you shall do to him as he has thought to do to his brother. Deuteronomy 19:18-19.

From these quotations it is plainly evident that these laws have their origin in the universal law that is unchanging and perpetual in the spiritual world, that is to say, the law that you are not to do to others anything except that which you wish others to do to you. This shows clearly how to understand the idea that the falsities arising from evil which people aim to inflict on others flow back or recoil on themselves.

[2] But the situation with that law in the next life is in addition such that when some like or retaliatory action carried out is evil it is inflicted by the evil, and never by the good; that is, it comes from hell and never from heaven. For hell or the evil there have an unending desire to do evil to others; that is altogether the delight of their life. They perform evil therefore the moment they are allowed to; and they do not care whom they do it to. They do not care whether the person is bad or good, companion or foe. And since it accords with a law of order that the evil which people aim in the direction of others recoils on themselves, they rush in to do it when this law allows it. The evil in hell behave in this way, the good in heaven never do. The latter desire constantly to do good to others, for that is the delight of their life, and therefore the moment the opportunity exists they do good both to enemies and to friends. Nor indeed do they resist evil, for the laws of order defend and protect what is good and true. This is why the Lord says,

You have heard that it was said, An eye for an eye, and a tooth for a tooth. But I say to you, Evil is not to be resisted. You have heard that it was said, You shall love your neighbour and hate your enemy. But I say to you, Love your enemies, bless those who curse you, do good to those who hate you, so that you may be sons of your Father who is in heaven. Matthew 5:38-39, 43-45.

[3] It is a frequent occurrence in the next life for the evil to be severely punished when they wish to inflict evil on the good, and for the evil which they aim at others to recoil on themselves. Such an occurrence has the appearance of being an act of revenge on the part of the good. But it is not an act of revenge; nor are the good responsible for what happens but evil people who are allowed the opportunity by the law of order so to act. Indeed the good do not wish them any harm, but they cannot take away from them the misery of punishment because they are held intent on good, exactly like a judge when he sees a wrong-doer being punished or like a father when he sees his son being punished by his teacher. The evil who carry out punishment act from an inordinate desire to do ill, whereas the good act from a fondness for doing good. From all this one may see what should be understood by the Lord's words in Matthew, quoted above, about loving one's enemy, and about the law of retaliation, which the Lord did not set aside but opened out; that is to say, He explained that those governed by heavenly love should take no delight in any act of retaliation or revenge but in doing good. His words should also be taken to mean that the actual law of order which protects good achieves this of itself by means of those who are evil.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.