Bible

 

2 Mosebok 20

Studie

   

1 Da talte Gud alle disse ord og sa:

2 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.

3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerningerbarn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,

6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.

11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.

13 Du skal ikke slå ihjel.

14 Du skal ikke drive hor.

15 Du skal ikke stjele.

16 Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.

17 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

18 Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.

19 Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal !

20 Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat Frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.

21 Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.

22 Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.

23 I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.

24 Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.

25 Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.

26 Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 1022

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

1022. To give unto her the cup of the wrath of his anger. That this signifies its devastation by the dire falsities of evil, is evident from the signification of a cup, as denoting falsity from hell, which is the falsity of evil (concerning which see n. 960); and as it appears as if God were angry and wrathful on account thereof, it is called the cup of the wrath of the anger of God, wrath on account of falsity, and anger on account of evil. Therefore by giving her that cup is signified to devastate; for the falsity of evil from hell devastates all the good and truth of the church. That the church meant by Babylon is thus devastated will be seen in the two following chapters.

Concerning the Tenth Precept, "Thou shalt not covet (or desire) thy neighbour's wife, his man-servant, or his maid-servant, his ox, or his ass."

[2] These lusts extend to what are man's own, since the wife, the man-servant, the maid-servant, the ox, and the ass are in his house. And by those things in a man's house, in the spiritual internal sense, are meant what are his own; that is to say, by the wife is meant the affection of spiritual truth and good; by the man-servant and maid-servant, the affection of rational truth and good serving the spiritual, and by the ox and the ass, the affection of natural good and truth. These affections are signified by such things in the Word. But whereas to covet and desire those affections is to will and to covet the subjection of the man to one's own power and authority, therefore it follows, that by the lusts of those things are meant those of the love of self, that is, of the love of ruling; for thereby a man makes the things belonging to his neighbour his own.

[3] From those things it is evident that the lust of the ninth precept is that of the love of the world; and that the lusts of this precept are those of the love of self. For, as said before, all lusts pertain to love; for it is the love which covets. And as there are two evil loves to which all lusts have reference, namely, the love of the world and the love of self, it follows that the lust of the ninth precept has reference to the love of the world, and that the lusts of this precept have reference to the love of self, particularly to the love of ruling.

That from these two loves all evils and the falsities therefrom take their rise may be seen above (n. 159, 171, 394, 506, 517, 650, 950, 951, 973, 982, 1010, 1016); and in the Doctrine of the New Jerusalem 65-83).

  
/ 1232  
  

Translation by Isaiah Tansley. Many thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.