Bible

 

5 Mosebok 8

Studie

   

1 Alle de bud jeg gir dig idag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie.

2 Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført dig på i disse firti år i ørkenen for å ydmyke dig og prøve dig og for å kjenne hvad som var i ditt hjerte, om du vilde ta vare på hans bud eller ikke.

3 Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.

4 Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år.

5 Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig,

6 og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!

7 Når Herren din Gud fører dig inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene,

8 et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,

9 et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene,

10 og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode land han har gitt dig,

11 da vokt dig for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger dig idag,

12 og vokt dig at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem,

13 og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes,

14 at du da ikke ophøier dig i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset,

15 han som ledet dig i den store og forferdelige ørken blandt giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann, han som lot vann strømme ut for dig av den hårde klippe,

16 han som i ørkenen gav dig manna å ete, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke dig og prøve dig og så til sist gjøre vel imot dig.

17 Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom,

18 men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.

19 Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilbeder dem, da vidner jeg mot eder idag at I visselig skal omkomme.

20 Likesom de hedninger Herren lar omkomme for eder, således skal også I omkomme, fordi I ikke hører på Herrens, eders Guds røst.

   

Ze Swedenborgových děl

 

True Christianity # 707

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 853  
  

707. The Lord's words make it very clear that bread means the same thing as flesh: "Jesus took the bread, broke it and gave it [to the disciples] and said, 'This is my body'" (Matthew 26:[26]; Mark 14:[22]; Luke 22:[19]). Also, "the bread that I will give is my flesh, which I am giving for the life of the world" (John 6:51). The Lord also says that he is "the bread of life. Anyone who eats this bread will live forever" (John 6:48, 51, 58).

The same "bread" is also what is meant by the sacrificial animals, which are called bread in the following passages:

The priest will burn them on the altar as the bread of an offering made by fire to Jehovah. (Leviticus 3:11, 16)

The sons of Aaron will be holy before their God. They are not to profane the name of their God, because they make offerings by fire to Jehovah as the bread of their God. You will consecrate him, because he offers the bread of your God. A man of the seed of Aaron in whom there is any defect is not to come forward and offer the bread of his God. (Leviticus 21:6, 8, 17, 21)

Command the children of Israel and say to them, "You are to observe my offering, my bread for the offerings made by fire that exude an aroma of rest. You are to offer them to me at the appointed time. " (Numbers 28:2)

One who has touched something unclean is not to eat of the consecrated offerings; he is to wash his flesh in water. Afterward he may eat of the consecrated offerings, because that is his bread. (Leviticus 22:6-7)

The food to eat from the consecrated offerings was the flesh of the sacrificial animals, which is here also called bread. See also Malachi 1:7.

[2] The food offerings that were part of certain sacrifices were likewise made of grain, and were therefore a kind of bread; they, too, have the same meaning (Leviticus 2:1-11; 6:14-21; 7:9-13; and elsewhere). So does the bread that was on a table inside the tabernacle; it was called the showbread or the bread set before Jehovah (see Exodus 25:30; 40:23; Leviticus 24:5-9).

As the following quotations make clear, bread in the Word means heavenly bread, not physical bread.

Humankind does not live by bread alone; humankind lives by everything that comes from the mouth of Jehovah. (Deuteronomy 8:3)

I will strike the earth with hunger - not hunger for bread or thirst for water but for hearing the words of Jehovah. (Amos 8:11)

Furthermore the term "bread" is used to mean food of every kind (see Leviticus 24:5-9; Exodus 25:30; 40:23; Numbers 4:7; 1 Kings 7:48). And in fact the word "food" itself means spiritual food, as the Lord's words make clear in the following passage:

Work for food - not for the food that perishes but for the food that lasts to eternal life, which the Son of Humankind will give you. (John 6:27)

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.