Bible

 

5 Mosebok 33

Studie

   

1 Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.

2 Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.}

3 Ja, han elsker sitt folk; alle dine* hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord. / {* Guds.}

4 En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.

5 Og han* blev konge i Jesurun**, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen. / {* Gud.} / {** 5MO 32, 15.}

6 Måtte uben leve og aldri , men hans menn bli få i tall!

7 Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.

8 Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,

9 han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.

10 Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.

11 Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!

12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.

13 Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,

14 med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,

15 med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,

16 med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!

17 Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.}

18 Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!

19 Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.

20 Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.

21 Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.

22 Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.

23 Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!

24 Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!

25 Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!

26 Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.

27 En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: ydd ut!

28 Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.

29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.

   

Ze Swedenborgových děl

 

True Christian Religion # 190

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 853  
  

190. The person who thinks like this fails to reflect that the Lord Jehovah, who is the God of heaven and earth, uttered the Word by means of Moses and the Prophets, and consequently it cannot be anything but Divine truth. For this is what everything is that the Lord Jehovah Himself speaks. He fails too to reflect that the Lord the Saviour, who is the same as Jehovah, uttered the Word in the Gospels, much of it from His own lips, and the remainder by the spirit of His mouth, which is the Holy Spirit, through His twelve Apostles. This is why, as He Himself says, His words contain spirit and life, and why He is the light that enlightens, and why He is truth. This is plain from the following passages:

Jesus said, The words which I speak to you are spirit and life, John 6:63. Jesus said to the woman at Jacob's well, if you knew the gift of God, and who it is who says to you, Give me a drink, you would ask him, and he would give you living water. He who drinks of the water which I shall give, will never thirst, but the water which I shall give will become a well of water springing up in him to give everlasting life, John 4:6, 10, 14.

'Jacob's well' means the Word, as it also does in Deuteronomy 33:28. That is why the Lord, being the Word, sat down there, and talked with the woman. 'Living water' means the truth of the Word.

Jesus said, If anyone is thirsty, let him come to me, and drink. If anyone believes in me, as the scripture says, streams of living water will flow from his belly, John 7:37-38.

Peter said to Jesus, You have the words of everlasting life, John 6:68. Jesus said, Heaven and earth will pass away; my words will not pass away, Mark 13:31.

The reason why the Lord's words are truth and life is that He is truth and life, as He teaches in John:

I am the way, truth and life, John 14:6.

In the same Gospel:

In the beginning was the Word, and the Word was with God, and the Word was God. In Him was life, and the life was the light of men, John 1:1-4.

The Word means the Lord in respect of Divine truth, in which alone there is life and light. That is why the Word, which is from the Lord and is the Lord, is called 'a spring of living waters' (Jeremiah 2:13; 17:13; 31:9), 'a spring of deliverance' (Isaiah 12:3), 'a spring' (Zechariah 13:1) and 'a river of the water of life' (Revelation 22:1); and it is said that 'the Lamb who is in the midst of the throne shall feed them, [and bring them] to living springs of water' (Revelation 7:17). There are other passages too where the Word is called a 'sanctuary' and 'tabernacle 1 ' in which the Lord dwells with man.

Poznámky pod čarou:

1. Or: tent.

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.