Bible

 

Daniel 8

Studie

   

1 I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.

2 Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.

3 Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.

5 Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.

6 Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.

7 Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.

8 Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.

9 Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JE 3, 19.}

10 Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}

11 Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.

12 Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.

13 Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?

14 Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.

15 Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.

16 Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!

17 kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.

18 Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.

19 Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.

20 Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.

21 Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge*. / {* Aleksander den store.}

22 Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker* skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft. / {* d.e. det makedoniske, trakiske, syriske og egyptiske.}

23 Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd*. / {* Antiokus Epifanes.}

24 Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.

25 Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.

26 Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!

27 Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.

   

Ze Swedenborgových děl

 

True Christianity # 157

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 853  
  

157. Since our spirit means our mind, therefore "being in the spirit," as the Word sometimes says, refers to the state of our mind when it is separated from our body. In this state the prophets saw the sort of things that exist in the spiritual world; therefore this state is called "a vision of God. " At those times, the prophets' state was like the state of spirits and angels in the spiritual world. In this state our spirit can move from place to place while our body stays where it is (as is also true of our mind's eye).

This is the state I myself have been in now for twenty-six years, with the difference that I am in my spirit and my body at the same time, and only sometimes out of my body.

Ezekiel, Zechariah, Daniel, and John (when he wrote the Book of Revelation) were in this state, as is clear from the following passages: Ezekiel said, "The spirit lifted me up and led me into Chaldea to the captivity in the vision of God, in the spirit of God. In this way the vision that I saw came over me" (Ezekiel 11:1, 24). The spirit lifted Ezekiel up and he heard the earth tremble behind him (Ezekiel 3:12, 14). The spirit lifted him up between earth and heaven, and led him away to Jerusalem where he saw abominable things (Ezekiel 8:3-4). He saw four creatures that were angel guardians and various details about them (Ezekiel 1 and 10). Then he saw a new earth in the form of a new temple, and an angel measuring the temple (Ezekiel 40-48). At that time he was in a vision and in the spirit (Ezekiel 40:2; 43:5).

[2] The same thing happened to Zechariah when an angel was with him and he saw a man riding among the myrtle trees (); when he saw four horns and a man who had a string in his hand for measuring (Zechariah 1:18; 2:1-2); when he saw Joshua the high priest (Zechariah 3:1, 6); and when he saw four chariots with horses headed off between two mountains (Zechariah 6:1-3).

Daniel was in the same state when he saw four beasts rising up out of the sea, and many details about them (Daniel 7:1-8); and when he saw battles between a ram and a goat (Daniel 8:1-14). He was in a vision when he saw those things (Daniel 7:1-2, 7, 13; 8:2; 10:1, 7-8). In a vision he saw the angel Gabriel and spoke with him [].

[3] The same thing happened to John when he wrote the Book of Revelation. He said he was in the spirit on the Lord's day (Revelation 1:10); he was carried off into the wilderness in the spirit (Revelation 17:3); and he was on a high mountain in the spirit (Revelation 21:10). He was seeing things in a vision (Revelation 9:17).

Elsewhere [in the Book of Revelation] he says that he saw the things he described. For example, he saw the Son of Humankind in the middle of seven lampstands. He saw a tabernacle, a temple, an ark, and an altar in heaven; a book sealed with seven seals and horses that came out of it; four creatures around a throne; twelve thousand chosen people, some from every tribe; a lamb on Mount Zion; locusts rising up from an abyss; a dragon and its war with Michael; a woman giving birth to a male child and running away into a desert because of the dragon; two beasts, one rising up out of the sea and another out of the land; a woman sitting on a scarlet beast; a dragon thrown into a lake of fire and sulfur; a white horse and a great supper; the holy city Jerusalem coming down, with details of its entrances, its wall, and the wall's foundations; a river of living water; and trees of life producing different types of fruit every month; and so on.

Peter, James, and John were in the same state when they saw Jesus transfigured, as was Paul when he heard ineffable things from heaven.

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.

Bible

 

Zechariah 5:6

Studie

       

6 And I said, What is it? And he said, This is an ephah that goeth forth. He said moreover, This is their resemblance through all the earth.