Bible

 

Daniel 8

Studie

   

1 I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.

2 Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.

3 Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.

5 Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.

6 Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.

7 Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.

8 Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.

9 Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JE 3, 19.}

10 Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}

11 Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.

12 Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.

13 Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?

14 Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.

15 Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.

16 Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!

17 kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.

18 Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.

19 Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.

20 Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.

21 Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge*. / {* Aleksander den store.}

22 Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker* skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft. / {* d.e. det makedoniske, trakiske, syriske og egyptiske.}

23 Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd*. / {* Antiokus Epifanes.}

24 Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.

25 Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.

26 Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!

27 Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.

   

Komentář

 

Look

  

'Look not back behind thee,' as in Genesis 19:17, means that Lot, who represents the good of charity, should not look to matters of doctrine. 'To look up,' is to look to celestial things. In Genesis 18:22, looking signifies thinking because seeing denotes understanding.

(Odkazy: Arcana Coelestia 2245, Genesis 17, 18, 19, 22)


Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 10455

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

10455. 'And he said to Moses, There is the noise of war in the camp' means an assault on the truth and good which are heaven and the Church's by falsities and evils which come from hell. This is clear from the meaning of 'the noise' as thought and affection, which are the inner components of the noise, and so the essential nature of the interiors, dealt with above in 10454; from the meaning of 'war' as truth which springs from good fighting with falsity that arises from evil, and in the contrary sense as falsity which arises from evil fighting against truth that springs from good, dealt with below; and from the meaning of 'the camp' as the Church and heaven, for they are what the camp of the Israelites represented, see 10038. From these meanings it is evident that 'the noise of war in the camp' means an assault on truth and good which are the Church and heaven's by falsities and evils which come from hell. They are said to come from hell because all falsities and evils originate there, and because at this point in the narrative 'the camp', when the golden calf was worshipped in it, means hell, see below in 10458.

[2] The reason why these things are meant by 'the noise of war in the camp' is that the subject at present in the internal sense is the interiors of the Israelite nation. Their interiors were contrary to the truths and forms of good of the Church and of heaven, so completely contrary that they cast them away. For self-love and love of the world had taken possession of the interiors of that nation, and where those loves reign the Church's truths and forms of good are subject to constant attack, no matter how holy the outward acts of worship seem to be. The holiness in those people's worship is a means to an end, and eminence and wealth are their ends in view, so that the things of heaven and the Church are means, and those of the world and self are ends. The end which a person has in view is the master, while the means is the servant. From this it follows that with people like this heaven is the servant and the world is the master, and consequently that the world occupies the highest position, thus that of the head, while heaven occupies a lower position, thus that of the feet. If therefore heaven does not pander to those loves it is cast underfoot, trampled on, and trodden into the ground. Such an inversion exists with those with whom self-love and love of the world reign, which also explains why such people when looked at by angels appear inverted, head downwards and feet upwards.

[3] The reason why 'war' means truth fighting with falsity, and in the contrary sense falsity fighting against truth, is that 'war' in the spiritual sense is nothing other. Such conflicts are also meant in the internal sense by 'wars' in the historical narratives of the Word, as well as by 'wars' in the prophetical parts, as becomes clear from the places quoted from the Word in 1664, 8273. Anyone who does not know that in the Word wars in a spiritual sense are meant by 'wars' cannot know the implications contained in the details regarding the wars mentioned in Daniel, Chapters 7, 8, 11, also those mentioned in places throughout the Book of Revelation, and those in the Gospels where the final times of the Church are the subject, Matthew 24:5-7; Mark 13:7-8, and in other places. So it is also that all weapons of war - swords, spears, shields, bows, arrows, and more - mean the implements of spiritual conflict; these have been dealt with in the explanations in various places.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.