Bible

 

Daniel 8

Studie

   

1 I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.

2 Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.

3 Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.

5 Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.

6 Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.

7 Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.

8 Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.

9 Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JE 3, 19.}

10 Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}

11 Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.

12 Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.

13 Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?

14 Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.

15 Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.

16 Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!

17 kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.

18 Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.

19 Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.

20 Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.

21 Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge*. / {* Aleksander den store.}

22 Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker* skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft. / {* d.e. det makedoniske, trakiske, syriske og egyptiske.}

23 Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd*. / {* Antiokus Epifanes.}

24 Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.

25 Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.

26 Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!

27 Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.

   

Bible

 

Daniel 5:28

Studie

       

28 Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 1155

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

1155. And horses and carriages signifies profaned worship from truths and goods that are from a rational origin. This is evident from the signification of "horses," as being things intellectual (See n. 355, 364, 372, 373, 381, 382, 575, 923), thus also truths that are from a rational origin, for things of the understanding belong to truth and reason. Also from the signification of "carriages" as being goods from a rational origin, because they are drawn by horses, which signify truths from that origin; for carriages are a kind of chariot, and "chariots" signify doctrinals (See n. 355), and when these are drawn by truths, as chariots are by horses, they are goods, for doctrines teach both truths and goods.

[2] "Carriages" have a like signification in Isaiah:

Then shall they bring all your brethren out of all nations a present unto Jehovah, upon horses and upon the chariot, and upon covered carriages, and upon mules, and upon swift beasts, to the mountain of My holiness, Jerusalem (Isaiah 66:20).

"Horses, chariot, covered carriages, mules, and swift beasts" mean in the spiritual sense things of doctrine, and thus of the church, for this treats of a new church to be established by the Lord. For "horses" signify intellectual things, "chariot" doctrine, "covered carriages" doctrinals of good, "mules" things rational, and "swift beasts" things rational as to good; "the brethren" whom they will bring signify all who are in the good of charity, and "Jerusalem the mountain of holiness" signifies the church in which charity reigns. These things profaned are here signified because they belong to Babylon, which signifies the profanation of truth and good.

(Continuation respecting the Athanasian Faith and respecting the Lord)

[3] 6. The sixth law of the Divine providence is, That man is not reformed by external means but by internal means; by external means miracles and visions, also fears and punishments are meant. By internal means truths and goods from the Word and from the doctrine of the church, and looking to the Lord, are meant; for these means enter by an internal way, and cast out the evils and falsities that have their seat within; but external means enter by an external way, and do not cast out evils and falsities, but shut them in. Nevertheless, man may be further reformed by external means when he has previously been reformed by internal means. This follows from the above mentioned laws, namely, that man is reformed by means of freedom, and not without freedom, also that to compel oneself is from freedom, but to be compelled is not, and man is compelled by miracles and visions, and also by fears and punishments; but miracles and visions compel the external of his spirit, which consists in thinking and willing; and fears and punishments compel the external of his body, which consists in speaking and doing. This may be compelled, because man nevertheless thinks and wills freely; but the external of his spirit, which consists in thinking and willing, must not be compelled, for thus perishes his internal freedom by which he is reformed.

[4] If man could have been reformed by miracles and visions, all in the whole world would have been reformed. It is therefore a holy law of the Divine providence that internal freedom should in no way be violated; for by that freedom the Lord enters into man, even into the hell where he is, and by it leads him while in hell, and if he is willing to follow, leads him out of hell and leads him into heaven, and nearer and nearer to Himself in heaven. In this and in no other way is man led out of infernal freedom, which regarded in itself is slavery, because it is from hell, and is led into heavenly freedom, which is freedom itself, becoming by degrees more free, and at length most free, because it is from the Lord who wills that man should not be in the least compelled. This is the way of man's reformation, but this way is closed by miracles and visions.

[5] Nor is the freedom of man's spirit ever violated, to the end that his evils, both hereditary and actual, may be removed; which can be done only when man compels himself, as has been said above. These evils are removed by the Lord by means of the affection of truth inspired in man from which he has intelligence, and by means of the affection of good through which he has love. So far as a man is in these affections, so far he compels himself to resist evils and falsities. And this way of reformation is closed by miracles and visions, for they persuade and compel belief, and thus send the thoughts bound as it were to prison; and when freedom has thus been taken away there can be no ability from the interior to remove evils, for nothing of evil is removed except from the interior. Thus evils remain shut in, and from their infernal freedom, which they love, they continually act against those truths and goods that miracles and visions have repressed, and at length dissipate them, calling miracles the interior operations of nature and visions the deliriums of fantasy, and truths and goods fallacies and mockeries; for such is the action of the evils that are shut in upon the externals that shut them in. And yet superficial thought may lead a man to believe that miracles and visions, although they persuade, do not take away freedom of thinking; but with those not reformed they do take it away, while with the reformed they do not take it away, for with such they do not shut evils in, but with those not reformed they do.

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.