Bible

 

Daniel 5

Studie

   

1 Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og han drakk vin for deres øine.

2 Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulde hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunde drikke av dem.

3 Så hentet de de gullkar som var tatt bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem; og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem.

4 De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og sten.

5 I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede vegg i kongens palass, midt imot lysestaken. Og kongen så den hånd som skrev.

6 Da skiftet kongen farve, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre.

7 Og kongen ropte med høi røst at de skulde hente åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Så tok han da til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skrift og kunngjør mig dens uttydning, han skal klæs i purpur og få en gullkjede om sin hals, og i makt skal han være den tredje i riket.

8 Da alle kongens vismenn var kommet til stede, var de ikke i stand til å lese skriften og kunngjøre kongen dens uttydning.

9 Da blev kong Belsasar storlig forferdet og skiftet farve, og hans stormenn blev aldeles forvirret.

10 Ved kongens og hans stormenns ord kom dronningen* inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evindelig! La ikke dine tanker forferde dig, og skift ikke farve! / {* d.e. enkedronningen. DNL 2, 4.}

11 Det finnes i ditt rike en mann i hvem de hellige guders ånd er, og hos hvem det i din fars dager blev funnet oplysning og klokskap og en visdom som guders visdom; og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester for tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Således, konge, ophøiet din far ham,

12 fordi det hos ham fantes en høi ånd og kunnskap og innsikt og evne til å tyde drømmer og løse gåter og utrede vanskelige spørsmål - jeg mener Daniel, han som kongen gav navnet Beltsasar. Send derfor bud efter Daniel! Så kunngjør han dig uttydningen.

13 Så blev Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de jødiske fanger som kongen, min far, førte hit fra Juda?

14 Jeg har hørt om dig at guders ånd er i dig, og at det hos dig er funnet oplysning og innsikt og høi visdom.

15 Nu er vismennene og åndemanerne blitt ført inn for mig for å lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning; men de er ikke i stand til å kunngjøre mig nogen uttydning av den.

16 Men jeg har hørt om dig at du kan gi uttydninger og utrede vanskelige spørsmål; kan du nu lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning, så skal du klæs i purpur og få en gullkjede om din hals, og i makt skal du være den tredje i riket.

17 Da svarte Daniel og sa der han stod foran kongen: Dine gaver kan du selv ha, og dine foræringer kan du gi til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham dens uttydning.

18 Konge! Den høieste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten;

19 og for den makts skyld han hadde gitt ham, bevet og fryktet alle folk, ætter og tungemål for ham; hvem han vilde, slo han ihjel, og hvem han vilde, lot han leve, og hvem han vilde, ophøiet han, og hvem han vilde, fornedret han.

20 Men da hans hjerte ophøiet sig, og hans ånd blev stolt og overmodig, blev han nedstøtt fra sin kongetrone, og hans ære blev tatt fra ham.

21 Han blev utstøtt fra menneskenes barn, og hans hjerte blev likt dyrenes, og hos villeslene var hans bolig; urter måtte han ete likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans legeme vætet, inntil han sannet at den høieste Gud råder over kongedømmet blandt menneskene og setter den han vil, til å styre.

22 Men du Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette;

23 du har ophøiet dig mot himmelens herre, og du har latt hente karene som var tatt fra hans hus, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.

24 Derfor blev nu denne hånd sendt fra ham, og denne skrift skrevet.

25 Og dette er den skrift som er skrevet her: Mene, mene, tekel, ufarsin*. / {* d.e. tellet, tellet, veid, og de deler.}

26 Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.

27 Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.

28 Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.

29 Da bød Belsasar at Daniel skulde klæs i purpur og en gullkjede legges om hans hals, og at det skulde utropes om ham at han i makt skulde være den tredje i riket.

30 Samme natt blev kaldeerkongen Belsasar drept.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Scriptural Confirmations # 37

  
/ 101  
  

37. 9. From the Old Testament

God hath revealed what shall come to pass in the latter days (Daniel 2:28).

(The consummation of the church from its first foundation to its end is described by the image seen by Nebuchadnezzar, in like manner as the four ages by the ancients; the first, which was before the flood, by gold; the second, after the flood, by silver; the third, which was the Israelitish up to that time, by brass; and the fourth, which was the Christian, by iron mixed with clay (Daniel 2:32-33).

By "gold" is signified celestial good; by "silver" spiritual truth; by "brass" natural good; by "iron" natural truth; and by "iron mixed with clay" truth falsified, because it does not cleave together; by the seed of man the truth of the Word, which is also said of the feet of iron (Daniel 2:34-43).)

(A stone which was not [made] by hands, which smote and ground up the image, and which became a great rock, signifies the Lord, who in the Word is meant by "a stone" and by "the rock" which filled all the earth, whose kingdom shall stand for ages of ages (Daniel 2:34-35, 44-45).)

The fourth, seen in the furnace of fire, is said to be like the Son of man. It is not said man, because the Son of man signifies the Lord as to the Word; and this is also called an angel, whom God sent (Daniel 3:25, 28).

The "Son of man" when said of another, and a "prophet," signify Him as the truth of the church from the Word.

The consummation is also described by the tree growing to the end of the earth seen by Nebuchadnezzar, in a dream; and the coming of the Lord, by the Watcher and the Holy One who descended and commanded to hew down the tree utterly; and that they left the stump of the roots in the earth in a band of iron and of brass, signifies the Word by which the church revived; this also happened in the time of Nebuchadnezzar (Daniel 4:10-13, 17-31). The consummation of the whole, or the destruction of all things of the church, is described by the feast of Belshazzar, in which with magnates and concubines he drank the wine out of vessels of gold and silver from the temple of Jerusalem, and praised the gods of gold, of silver, etc., by which is signified the profanation of the holy things of the church, wherefore it was written on the wall that his kingdom was finished, and he was slain on that night (Daniel 5:1 to end).

(The consummation of the church is described by the four beasts out of the sea; also what the first was, what the second, third, and fourth, which was terrible because it broke in pieces all things of good and truth. What they signify may be seen in Apocalypse Revealed574. The complete consummation is meant by the slaying of the beast and the destruction of the body. That then the Lord will come and will reign unto ages of ages is evident from verses 13-14, 22, 27. His church is meant by the holy people, because they are in Divine truths from the Lord (Daniel 7:1 to end).

  
/ 101  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.

Komentář

 

Say

  

As with many common verbs, the meaning of “to say” in the Bible is highly dependent on context. Who is speaking? Who is hearing? What is it about? Is it a command, a message, an apology, instruction? All these things enter into the meaning of “say.” In general, though, “saying” has to do with sharing truth at various levels -- from the most exalted power people can have to perceive the Lord's desires directly to the most basic of orders issued to people at their lowest.