Bible

 

1 Samuels 15

Studie

   

1 Samuel sa til Saul: Det var mig Herren sendte for å salve dig til konge over hans folk, over Israel; så lyd nu Herrens ord!

2 sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg vil hjemsøke Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la sig i veien for ham da han drog op fra Egypten.

3 Gå nu avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hvad hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen.

4 Så kalte Saul folket til våben og mønstret dem i Tela'im; det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda.

5 Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen.

6 Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill eder fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge eder sammen med dem! For I gjorde vel imot alle Israels barn da de drog op fra Egypten. Så skilte kenittene lag med amalekittene.

7 Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sur, som ligger østenfor Egypten.

8 Og han tok Agag, Amaleks konge, levende til fange, og alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg.

9 Men Saul og folket sparte Agag og det beste og det næstbeste av småfeet og storfeet og lammene - alt som så godt ut - og vilde ikke slå dem med bann; men alt det fe som var ringe og usselt, det slo de med bann.

10 Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød således:

11 Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge; for han har vendt sig bort fra mig og ikke holdt sig efter mine ord. Da optendtes Samuels vrede, og han ropte til Herren hele natten.

12 Morgenen efter stod Samuel tidlig op for å møte Saul; da kom nogen og sa til Samuel: Saul er kommet til Karmel, og der har han reist sig et minnesmerke; siden vendte han om og drog videre ned til Gilgal.

13 Da nu Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt mig efter Herrens ord.

14 Men Samuel sa: Hvad er da dette for en bræken av småfe som lyder for mine ører, og hvad er det for brøl av storfe jeg hører?

15 Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene; for folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud; men resten har vi slått med bann.

16 Da sa Samuel til Saul: Hold op, så vil jeg forkynne dig hvad Herren har talt til mig inatt! Han sa til ham: Tal!

17 Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øine, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet dig til konge over Israel.

18 Og Herren sendte dig avsted og sa: Gå og slå disse syndere, amalekittene, med bann og strid mot dem til du får gjort ende på dem!

19 Hvorfor lød du da ikke Herrens ord, men kastet dig over hærfanget og gjorde hvad ondt var i Herrens øine?

20 Da sa Saul til Samuel: Jeg har lydt Herrens ord og har gått den vei Herren sendte mig; jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann.

21 Men folket tok av hærfanget småfe og storfe, det ypperste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal.

22 Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer;

23 for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge.

24 Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet; jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord; for jeg var redd folket og gav efter for dem.

25 Men forlat mig nu min synd og vend tilbake med mig, forat jeg kan tilbede Herren!

26 Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med dig; for du har forkastet Herrens ord, og så har Herren forkastet dig, så du ikke skal være konge over Israel.

27 Dermed vendte Samuel sig og vilde gå. Men Saul grep fatt i kanten av hans kappe, så den blev revet av.

28 Da sa Samuel til ham: Herren har idag revet kongedømmet over Israel fra dig og gitt det til en annen, som er bedre enn du.

29 Og Israels trofaste Gud lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulde angre.

30 Saul svarte: Jeg har syndet, men vis mig allikevel nu ære for mitt folks eldste og for Israel og vend tilbake med mig! Så vil jeg tilbede Herren din Gud.

31 Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren.

32 sa Samuel: Før Agag, Amaleks konge, hit til mig! Glad i hu gikk Agag bort til ham, og Agag sa: Visselig, dødens bitterhet er veket bort.

33 Men Samuel sa: Likesom ditt sverd har gjort kvinner barnløse, så skal nu din mor bli barnløs fremfor andre kvinner. Så hugg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal.

34 Derefter drog Samuel til ama, men Saul fór op til sitt hus i Sauls Gibea.

35 Og Samuel så ikke Saul mere helt til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.

   

Ze Swedenborgových děl

 

True Christian Religion # 226

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 853  
  

226. (i) THE WORD IS NOT TO BE UNDERSTOOD WITHOUT DOCTRINE.

This is because the Word in its literal sense is composed of nothing but correspondences, in order that it should simultaneously hold spiritual and celestial meanings; and every single word is a container and support for these. That is why in the literal sense the Divine truths are rarely uncovered, but are clothed. They are then called appearances of truth, and in many cases are made suitable to be understood by the simple, who do not lift their gaze above what is in front of their eyes. Some appear to be contradictions, when in fact there is no contradiction, if the Word is looked at by its own spiritual light. Moreover in some passages of the Prophets there are collections of place-names and personal names, from which no sort of sense can be extracted. Seeing that the Word is like this in its literal sense, it can easily be established that it could not be understood without doctrine.

The Word is not to be understood without doctrine. Doctrine is to be drawn from the literal sense of the Word. But Divine truth, on which doctrine is based, is not visible to any but those who are enlightened by the Lord.

[2] But let us take examples to illustrate this. It is said that Jehovah regrets (Exodus 32:12, 14; Jonah 3:9; 4:2); and also that Jehovah does not regret (Numbers 23:19; 1 Samuel 15:29). These statements cannot be reconciled without doctrine. It is said that Jehovah visits the wickedness of the fathers upon the sons, to the third or fourth generation (Numbers 14:18); and also that a father shall not die on account of his son, nor a son on account of his father, but each in his own sin (Deuteronomy 24:16). Doctrine can show that these statements do not conflict, but are in harmony.

[3] Jesus says:

Ask and it shall be given you; seek and you shall find. To him that knocks, the door shall be opened, Matthew 7:7-8; 21:21-22.

Without doctrine one might believe that each will receive what he asks for; but we know from doctrine that whatever a person asks from the Lord, that is granted. For this too is what the Lord teaches:

If you remain in me and my words remain in you, ask whatever you will, and it will be done for you, John 15:7.

[4] The Lord says:

Blessed are the poor, for theirs is the kingdom of God, Luke 6:20.

Without doctrine one might think that heaven was for the poor and not the rich; but doctrine instructs us that the poor in spirit are meant, for the Lord says:

Blessed are the poor in spirit, for theirs is the kingdom of the heavens, Matthew 5:3.

[5] The Lord says further:

Do not judge, so that you are not judged; with whatever judgment you judge, so will you be judged, Matthew 7:1-2; Luke 6:37.

Without doctrine anyone could be induced to assert that we must not judge wicked people to be wicked; but doctrine tells us we may judge, so long as we do so justly. For the Lord says:

Give just judgments, John 7:24.

[6] Jesus says:

Do not have yourselves called teacher, for you have one teacher, Christ. Do not call anyone on earth your father, for you have one father in the heavens. And do not have yourselves called master, for you have one master, Christ, Matthew 23:8-10.

Without doctrine this would mean that we are not to call anyone teacher, father or master; but doctrine tells us that we may do so in the natural sense, but not in the spiritual.

[7] Jesus said to the disciples:

When the Son of Man sits on the throne of His glory, you too will sit on twelve thrones judging the twelve tribes of Israel, Matthew 19:28.

One might infer from these words that the Lord's disciples too are to act as judges, though in fact they can judge no one. Doctrine therefore will reveal the mystery by the fact that the Lord alone, who is omniscient, and knows the hearts of all, can and will be judge. His twelve disciples mean the church in respect of all its truths and all its kinds of good, which are given to it by the Lord by means of the Word. Doctrine infers from this that it is the truths and kinds of good which will judge everyone, as the Lord said in John (John 3:17-18; 12:47-48). There are many more passages like this in the Word, which show plainly that the Word cannot be understood without doctrine.

  
/ 853  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.