1
Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster
2
og si : Hvad er din mor ? En løvinne. Mellem løver hvilte hun; blandt unge løver opfødde hun sine unger.
3
Og hun opfostret en av sine unger*; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. / {* Joakas.}
4
Men hedningefolk fikk høre om ham; i deres grav blev han fanget, og de førte ham med neseringer til Egyptens land .
5
Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve. / {* Jojakin.}
6
Han gikk omkring blandt løver ; han blev en ung løve , og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.
7
Han voldtok deres enker og ødela deres byer , og landet og alt det der var, blev forferdet ved lyden av hans brøl.
8
Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn op imot ham og spente det ut over ham; han blev fanget i den grav de hadde gravd.
9
Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel; der satte de ham i en fast borg, forat hans røst ikke mere skulde høres på Israels fjell .
10
Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann ; fruktbart og fullt av grener var det, fordi det hadde meget vann .
11
Og det fikk sterke grener, tjenlige til herskerspir, og hevet sig høit op mellem skyene, og det falt i øinene ved sin høide og sine mange ranker.
12
Da blev det rykket op i harme og kastet til jorden, og østenvinden tørket bort dets frukt ; dets sterke grener blev revet av og tørket bort; ild fortærte dem.
13
Og nu er det plantet i ørkenen , i et tørt og tørstende land .
14
Og det gikk ut ild fra dets kvistede gren*; den fortærte dets frukt , og det er ikke mere nogen sterk gren på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli. / {* d.e. fra Sedekias; ESK 17, 13 fg.}