1
I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn , et som kom efter det jeg før hadde sett .
2
Da jeg hadde dette syn , forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam , og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.
3
Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn , og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.
4
Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.
5
Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.
6
Og den kom like bort til væren med de to horn , den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.
7
Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn , og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.
8
Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn , som vendte mot himmelens fire hjørner.
9
Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn , som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JE
3, 19.}
10
Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}
11
Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.
12
Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.
13
Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte : For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?
14
Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener ; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.
15
Da nu jeg, Daniel, så dette syn , søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.
16
Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel ! Forklar synet for ham!
17
Så kom han dit jeg stod, og da han kom , blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt ; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid .
18
Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.
19
Og han sa : Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.
20
Væren du så, den med de to horn , det er kongene av Media og Persia.
21
Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge *. / {* Aleksander den store.}
22
Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker* skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft. / {* d.e. det makedoniske, trakiske, syriske og egyptiske.}
23
Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd*. / {* Antiokus Epifanes.}
24
Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.
25
Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.
26
Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!
27
Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.